Min kjære Arak

Vet dere hva!

Jeg har funnet igjen ponnien jeg hadde da jeg var barn. Fikk ham da han var så vidt et år og hadde ham til ham var ca.51/2. Nå er han 18år og fortsatt en liten røver. Det er så utrlig rørende å tenke på at han plutselig også har flytta sørover og står i en kjempefin stall bare 25 minutter unna meg med bil.

Han har veldig snille eiere og i går fikk jeg låne ham litt og var ute og gikk tur i over en time med ham (han er jo en pinni og jeg har blitt en del kilo tyngre siden jeg hadde ham, så vi nøyer oss med å bruke beina begge to). Samboeren min var også med og tok mange fine bilder, og vi bare koste oss ute i vintersola. Da jeg traff Arak igjen for ikke så lenge siden var det over 10år siden jeg hadde sett ham, og det ble et rørende møte kan jeg si dere. Og i går svarte ham meg da jeg plystra den spesielle lyden som jeg gjorde hver eneste dag fra jeg var 11 til jeg var ca. 151/2. Det var rørende det!

Legger ut noen bilder for de som også husker denne sjarmklumpen av en ponni!