Kirkekolokkene ringer påsken inn rett oppi bakken for her vi bor. Jeg må innrømme at jeg ikke er noen aktiv kirkegjengeer, men syns det er så koseøg å høre kirkeklokkene når de ringer inn de store høytidene (og på søndagene også for den del). Det gir liksom en ro som jeg ikke riktig kan forklare, men det er noe fredfyllt over sangen til denne enslige bjellen som henger der oppe, høyt inne i kirketårnet.
Sola skinner ute, og en lett dis henger fortsatt igjen etter natta. Vi er fortsatt inne, men må nok ut og nyte denne fine dagen om ikke så lenge. I går, da vi kom hjem fra butikken, satt "halve nabolaget" ute på benkene på tunet her, så det endte opp med at prinsessa fikk leke i sandkassa og på klatrestativet (hun er en klatrer av rang allerede!!!), mens mammadamen stakk inn og henta en kopp kaffe og noen brødblingser, og satte seg ned og bare nøt at vi bor akkurat her vi bor. Jeg har sagt det før, og det er nok ikke siste gang, jeg syns vi er så utrolig heldig som landa på akkurat denne lille flekken da vi skulle flytte på oss. Vi kikka på mange steder, men endte med å lande her. Og hvilken landing!!! Jeg som Alltid har vært litt rastløs og egentlig alltid har visst at jeg "skulle videre" kjenner at her, her kan jeg faktisk slå rot! Vi har noen fantastiske naboer, som gjør at nabolaget er så trivelig og sosialt og så er det så nært alt. Vi bor liksom midt på landet men samtidig midt i sentrum (ikke bokstavlig noen av delene, men det føles sånn), så vi har både kuer og kjøpesenter rett i nærheten for å si det sånn;). Fuglene synger (eller på denne tiden av året er de litt vel bråkete da, for jeg tror de driver og har seg rundt i buskene (omtrent sånn som russen i grunn) eller så bygger de reder - og bygningsarbeider pleier jo å bråke litt), og buskene har fått grønne utspring over alt.
Fantastisk fabelaktig påske til alle sammen!
0 fortryllende kommentarer:
Legg inn en kommentar